Høytiden blir feiret iblant annet Iran, Albania, India, Tyrkia, Mongolia, Afghanistan, Armenia og av kulturer som f. eks kurderne.

Feiringen har er flere tusen år gammel og er skrevet inn på Unescos liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

Det nye året begynner oftest den 20. eller 21. mars og sammenfaller gjerne på vårjevndøgn.

Det er flere kulturelle variasjoner, men felles for de alle er at dette er en høytid som samler familie og venner til en rikholdig tradisjon som er veldig viktig for mange mennesker.

I Grønland barnehage har vi sett nærmere på iransk nyttår og kurdisk nyttår sammen med barna da vi har barn og ansatte fra disse kulturene.

Stjerne, Komet og Nordlys markerte dagen på onsdag, og Sol, Saturn og Luna markerte dagen i dag.

Under iransk Nouruz dekker man gjerne til et Nyttårsbord, der de legger en duk på bordet. Dette bordet kalles «haftsin», som på persisk betyr «syv ting som begynner på S»

Det er vanlig å legge syv ting på bordet slik som senjed (en frukt), somaq (krydder), Sabzeh (spirer), sib (rødt eple), sonbol (svibler), Sekkeh (mynter), serkeh (eddiksyre).

De syv timene symboliserer ting som skal fremme god helse, rikdom, gode avlinger, glede, god mat osv. I tillegg er det vanlig å legge malte egg, speil, en hellig bok, kaker og nøtter og en gullfisk i en bolle. Se bilde for å se barnehagens «haftsin». (Wikipedia)

Det lages en spesiell mat for Nouruz, fisk med ris som man blander med for eksempel dill, persille, koriander, gressløk og fersk hvitløk, slik at risen blir grønnaktig. 

For kurderne er Newroz en viktig høytid. Under Newroz tennes det bål som er et symbol på frihet og håp. Det stammer fra den antikke myten om Kawa Haddad, smeden som utfordret en tyrann som het Dehak

«Newroz (..) er en dag hvor det kurdiske folket, spredt over kontinenter og fanget mellom nasjonalstaters grenser, samles i ånden av fellesskap og håp». (Diyako Baroz i Utrop 21.03.24).